Vi som driver denne kennelen er: Jorunn og Ivan Jenssen

J
orunn har drevet med hund "hele livet", og har siden midt på 70-tallet hatt den tyske schäferhunden som sin interesse og har alltid arbeidet med sine hunder, hun startet først med lydighet og brukshundarbeid, så senere med utstilling og deretter ble det avl og blodslinjer som fenget interessen.

Hennes første hund het Alcans Odin, men da Ivan etterhvert også fikk interesse for hundearbeidet, fikk han overta Odin, og hun skaffet seg en ny valp fra samme oppdretter, Alcans Utz.
Med Utz ble hun 3 ganger "Årets Spor-og Felthund" i NSchK avd.Agder og 4 ganger "Årets Hund" i NSchK avd. Agder,  samt 4 ganger Avdelingsmester i bruks, og han ble også Norsk Lydighetschampion. Dessuten ble han Ettersøkningshund klasse B og Lavinehund klasse C.
NLCH Alcans Utz er den som har gitt navn til kennel Utzon.

Jorunn var dessuten "fast" instruktør i Avd Agder i en årrekke, samt at hun hadde mange forskjellige tillitsverv, i styret, og i utstillings- og brukshundkomiteen.

Med Utzons Nenzi ble hun Sørlandsmester i LP kl. I

I mange år reiste hun og fulgte med på alle klasser på Norsk og Svensk Vinner og Hovedutstillingen i Tyskland, og da hun i 1984 kunne kjøpe en avlstispe, kom det første kullet til verden i kennel Utzon.
Siden har vi hatt i gjennomsnitt 1-2 kull i året, mange av disse har vi hatt gleden av å se igjen høyt oppe på resultatlistene i både utstillings- og brukssammenheng, og de aller fleste har i tillegg fått lange lykkelige liv som familiehunder.
Blant de største opplevelsene er nok SG29 (Yannic) og SG56 (Xotho) på Hovedutstillingen i Tyskland.

Etter at vi flyttet til Ski i 1996, satt Jorunn i flere år på sekretariatet for Norsk Schäferhund Klubs Hovedavlsråd.

Selv om det er morsomt med valper og avl, er det fortsatt en glødende interesse for Schäferhunden som brukshund som ligger i bunn, og hun utdanner sine hunder selv; etter at vi i Norge fikk lov til å drive med det samme brukshundarbeidet  som de driver med ellers i verden, Schutzhund, har hun selv utdannet sine hunder til SchH1 og tysk Avlskåring.


Ivan
ble dratt med av Jorunns store interesse for den Tyske Schäferhunden, og da han fikk Alcans Odin, var det med tanke på Brukshundarbeid.
Alcans Odin deltok på mange brukshundkonkurranser, men hovedinteressen var ettersøk. Odin ble både ettersøkshund kl A og Lavinehund Kl A i Foreningen Norske Lavinehunder, han ble altså det som den gang ble betegnet som Redningshund.

Da Odin døde, ville Ivan videre, og utdannet seg som Brukshunddommer, Karaktertestdommer og Funksjonsanalysedommer.
Da NKK midt på 80-tallet utnevnte et GK for Skydds, som skulle utrede innføring av Skyddsarbeidet i Norge, ble han med der, og var med i en gruppe som bl.a. hadde et ukesopphold på Statens Hundskola i Sverige for å lære mer om dette.
Av forskjellige årsaker ble det ikke noe av en innføring av skydds i Norge på det tidspunkt.

Da NKK i 1997 innførte IPO, var Ivan med i Hovedbrukshundutvalget i NSchK, og således med i denne prossessen.
Han utdannet seg som IPO/SchH-dommer i Tyskland, Danmark og Sverige, og var en av de to første godkjente dommerne i Norge, og var den første som gjennomførte en IPO1-prøve i Norge med en Norsk født, Norsk trent tispe.

Ivan overtok ansvaret for NschKs Hovedbrukshundutvalg da John Bjørningstad sluttet, og satt i to perioder,
samtidig som han hadde ansvaret for NKKs FagKommite for Bruks.
Han var leder for NKKs FagKommite for RIK og NKKs delegerte til FCIs Brukshundkommisjon inntil høsten 2009.

Kennelen er oppkalt etter N.Lch.Alcan's Utz (1979-89) fører: Jorunn
(Timo v. Neu Edingen/Kassettes Troya)

Utz var ingen utstillingshund (1AK), men han ble i tillegg til Norsk Lydighetschampion,
Årets Brukshund 4 år på rad i Avd. Agder og Lavinehund kl C/Ettersøkningshund kl B.


Alcan's Odin, Lavinehund kl A, Ettersøkningshund kl A, (1977-84) fører: Ivan
(Quanto v. Seitenkeller / Alcan's Nascha)
var heller ingen utstillingshund, men et arbeidsjern av de sjeldne, han deltok på prøver og virkelige søk med det samme usvikelige humøret, enten det var solskinn eller som i Sirdalen i februar-80,  full storm og store nedbørsmengder, med en to-timers tur med pulk og utstyr fram til rasstedet.

 

Home